Geirangerfjorden og Verdensarv – UNESCO

Geiranger verdensarv

Som alle nordmenn sikkert har fått med seg så er Geirangerfjorden på Verdensarvlisten til UNESCO, og vi skal i denne artikkelen forklare litt mer om dette.

Mange har kanskje ikke helt oversikt over hva denne listen er og hvordan den fungerer. Dette skal vi klare opp i her, og så vil du raskt skjønne hvorfor Geirangerfjorden befinner seg på denne viktige listen.

Hva er Verdensarvlisten?

Verdensarvlisten, eller UNESCOS liste over verdens kultur- og naturarv, består av natur og kultur som har en universell verdi som er fremstående. Det er over 1000 steder på denne listen, og det er både naturområder og kultursteder.

For at et sted skal kunne komme seg på denne listen er den nødt til å oppfylle minst ett av 10 kriterier. Disse kriteriene er ikke konstante men den justeres med jevne mellomrom av verdensarvkomiteen. Dette gjøres for at man skal klare å reflektere over verdensarvkonseptet og utviklingen av dette.

Når det gjelder Norge så er det Klima- og miljøverndepartementet som har muligheten og ansvaret for å nominere norske steder til verdensarvlisten.

Geirangerfjorden og Verdensarv

Lokalisert sørvest i Norge, nærmere bestemt nordøst for Bergen, finner vi både Geirangerfjorden og Nærøyfjorden – 120 km fra hverandre – og disse to er en del av fjordlandskapet vest i Norge som strekker seg fra Stavanger i sør til Åndalsnes 500 kilometer lenger nordøst.

De to fjordene er blant, som er blant de lengste og dypeste i verden, blir ansett som et erketypisk fjordlanskap og blant de mest naturskjønne og vakreste i hele verden. Den eksepsjonelle naturlige skjønnheten avledes av sine smale og stupbratte krystallinske steinveggene som reiser seg 1.400 meter fra Norskehavet og fortsetter 500 meter oppover over havnivået.

De rene fjellveggene har utallige fosser mens frittflytende elver krysser løvskogene og barskogen, samt at det finnes både isbrevann, isbreer og robuste fjell. Landskapet har også en rekke andre naturlige fenomener, og da både lands og i havet – slikt som morener under vann og marine pattedyr.

Mer om det dramatiske landskapet

Fosser Geirangerfjorden
Fantastiske fossefall faller ned langs de glattpolerte fjellveggene i Geirangerfjorden!

Det skarpt dramatiske landskapet vi finner i Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er eksepsjonell når det kommer til skala og storslagenhet i et land fullt av spektakulære fjorder. Som sagt ligger de på sørvest-landet og de er altså blant verdens lengste og dypeste, og når det gjelder bredden varierer de fra kun 250 meter til 2.5 kilomterer. Fjord, et norsk ord som også brukes på engelsk, refererer til et langt og dypt innløp i havet mellom høye klipper formet av isbreer som har bevegd seg ned gjennom dalene. Disse to vest-norske fjordene anses å være et klassisk og utfyllende eksempel på dette fenomenet.

De nevnte fossene, elvene, skogene, isbrevannene, isbreene og karrige fjellene og mange andre naturlige attributter kombinert, er med på å gjøre Geirangerfjorden og Nærøyfjorden blant de mest storlagne og fantastiske landskapene i verden.

Flere bebygde landsbygder og daler finnes langs fjordene, og innenfor fjordenes grenser er landskapet supplert (men ikke dominert) av rester etter en menneskelig forhistorie – og dette gjør bare hele område mer interessant og mer verdifullt.

Kriterium 7

Områdene Geirangerfjorden og Nærøyfjorden anses å være blant de mest storslagne fjordområdene på planeten. Deres fremragende naturlige skjønnhet, som beskrevet tidligere, er med på å understøtte dette.

Kriterium 8

Fjordene i Vest-Norge er klassiske og fantastisk utviklede fjorder, og blir sett på som en typelokalitet for fjordlandskapene i verden. De er sammenlignbare i skala og kvalitet med andre eksisterende fjorder på Verdensarvlisten, men skiller seg ut når det kommer til klima og geologisk setting. Områdene viser en full bredde av indre segmenter i to av verdens lengste og dypeste fjorder, og gir oss godt utviklede eksempler på ung og aktiv istid i løpet av den den pleistocene istiden. De is- og bølgepolerte overflatene på de bratte fjordsidene gir oss glitrende eskponerte og kontinuerlige tredimensjonelle seksjoner i berggrunnen.

Registeringen av postglasial landheving av jordskorpen og det geomorfiske uttrykket i fjordlandskapet er betydelig, og representerer nøkkelområder for vitenskapelige studier av ustabilitet i de bratte områdene og påfølgende geofare.

Inntakthet

De to fjordområdene inkluderer alt det som typisk karakteriserer et fjordlandskap og dets geologiske utvikling. Dette inkluderer dype steinbassenger som når dybder langt under havnivået, prominente steinterskler, høye og bratte klipper, ras-sår og rester etter ras, morener, kampesteiner, hengende daler, såkalte fiskekrok-daler formet av elver, isbreer, elver, fosser og omkringliggende fjellområder.

Hver av fjordene har en egen morfologi og geologi og viser oss et forskjellig utvalg av geomorfologiske kjennetegn. Slått sammen, så inneholder Nærøyfjorden og Geirangerfjorden mesteparten av kjennetegnende i sitt naturlige forhold som kan forventes av fjordlandskapet og dets geologiske utvikling. Grensene mellom fjordene er passende definert for å beskyte de geologiske egenskapene og områdene som er påkrevd for å vedlikeholde den naturskjønne kvaliteten i området. Lovgivning, bemanning, budsjett og strukturer er på plass og er adekvate for å sørge for områdets inntakthet.

Av de 200 fjordene langs vestkysten av Norge er Geirangerfjorden og Nærøyfjorden de som er minst påvirket av menneskelig aktivitet, slik som demninger og infrastruktur. Peridotitt utvinnes for øyeblikket utenfor området, men allikevel nært Geirangerfjorden, og her eksisterer det planer for mer utvinning i nærheten. Disse virkningene har blitt lokalisert og restaurering av områdene / steinbruddene vil finne sted når utvinningen opphører. Underjordisk utvinning av anortositt finner sted i området ved Nærøyfjorden, og her blir det kanskje en utvidelse i fremtiden. Selv om dette ikke ligger direkte inntil fjorden har utvinningen et visuelt inntrykk fra veien i Nærøydalen.

Krav til beskyttelse og forvaltning

Størsteparten av området er beskyttey av IUCN kategori 5 ‘Beskyttet landskap’, og flere andre små områder innenfor dette er beskyttet under kategori 1 som innebærer et land- eller sjøområde med særmerkte eller representative økosystemer eller spesielle geologiske eller fysiske forhold, primært tilgjengelige for forskning eller miljøovervåking (Wikipedia).

Cruiseskip Geirangerfjorden
Presset fra turismen er til tider høyt i Geirangerfjorden.

Myndighetene sørger dessuten for langsiktig beskyttelse for alt av naturlige verdier i områder. Selv om 85% av området er privat eid, er bebodde deler nøye kontrollert av myndighetene.

Ett effektivt forvaltningssystem inkluderer komiteer og et råd som møtes jevnlig for å legge til rette for nødvendig samarbeid om forvaltning og koordinering.

En omfattende forvaltningsplan tar for seg forvaltningsmål, og inkluderer retningslinjer for aktiviteter for å bevare den enestående universelle verdien området har i et langsiktig perspektiv. Det nåværende overvåkningssystemet må utvikles videre.

Turistpresset er intenst og stort i begge fjordene, men avtrykket dette gjør er begrenset ettersom de fleste besøkende kommer seg til området på cruiseskip i løpet av en kort turistsesong. Adekvate planer for forvaltningen av turismen er et viktig verktøy for den langsiktige konserveringen av områdets enestående universelle verdi.

Gruvedrift og annen bergverksdrift er en bekymring og en utvidelse av disse aktivitetene vil ikke bli tillatt uten en vurdering av den miljømessige påvirkningen dette vil ha. Dette vil forsikre at det potensielle innvirkningen dette vil ha på området, inkludert transport av utvunnet materiale og behov for infrastruktur, ikke vil påvirke området enestående universelle verdi.

Geofare er en bekymring for de bebodde områdene samt for eksisterende infrastruktur i området. Hvis flere tiltak skal iverksettes for å beskytte menneskenes liv, må en vurdering av den miljømessige påvirkningen gjøres for å sikre løsninger og tiltak som vil være forenelig med områdets enestående universelle verdi. Planer som omhandler risko-forbereding er integrert i den helhetlige forvaltningsplanen som er essensiell for området.